Lørdag den 29. oktober 2016, var det 150 år siden Sam Eyde ble født. Han blir regnet som Norges viktigste gründer og industribygger.
Rjukan-Notodden industriarv ble i 2015 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Det ville ikke vært mulig uten Sam Eydes innsats. Store vannkraft-, industri- og transportprosjekter ble gjennomført i løpet av et tiår. To nye bysamfunn ble utviklet i Øvre Telemark. Eyde satt med et overordnet ansvar for dette, og engasjerte seg direkte i mye av det som skjedde.
Samuel Eyde (1866-1940)
Sam Eyde vokste opp i en rederfamilie i Arendal på den tid da seilskutene ennå dominerte på de store hav. Han må tidlig ha kommet til at hans løpebane ikke skulle være i sjøfarten og valgte å utdanne seg som ingeniør i Berlin.
Oppholdet i Tyskland kom til å vare i ytterligere ti år etter fullførte studier, hvor han jobbet med blant annet jernbaner og broer.
Eyde ble i Norge oppfattet som entreprenøren og gründeren som drev fram stadig større prosjekter i et “amerikanisert” tempo. I sin væremåte var han internasjonal, men ga selv mange ganger uttrykk for at det var byggingen av den unge nasjonen Norge som var hans anliggende.
Som industrireiser var Eyde kjennetegnet av en ualminnelig evne til å arbeide og tenke både dagsaktuelt og langsiktig – på samme tid. Han kunne både engasjere seg i de presserende oppgavene innenfor teknologiutviklingen og planlegge finansiering og organisering av prosjekter som måtte finne sin realisering i en ennå usikker framtid.
Eyde hadde ualminnelig stor arbeidskapasitet og handlekraft, og brukte den i så mange retninger at det var uunngåelig at han også ble utsatt for kritikk for å vie for lite tid til noen av oppgavene. Hans sosiale evner var vel utviklet, og han brukte dem til fulle, både sammen med sine medarbeidere, i møte med ledere og arbeidere. Hans organisatoriske talent synes uomtvistelig.
Samtidig var han også preget av en god porsjon forfengelighet, og gjorde krav på sin rettmessige betydning for den industrireisingen han ledet. Selvbiografien, som han fikk utgitt bare få måneder før han døde, kan i mangt fortone seg som et forsvarsskrift. Eyde ville ikke glemmes – og blir det heller ikke.
Norsk identitet, grenseløs gründer
Mot slutten av 1800-tallet handlet mye i Norge om å bygge en norsk identitet og bryte ut av unionen med Sverige. Da måtte en også prøve å skape tro på at vi fullt ut kunne stå på egne ben – og ta i bruk våre menneskelige og naturgitte ressurser i industrialismens tidsalder.
Erfaringene Eyde brakte med seg fra mange år i Tyskland ga en bevissthet om hva Norge manglet. Samtidig så han mulighetene som lå åpne: teknologiske nyvinninger, moderne kommunikasjoner, internasjonalisering med friere bevegelse av valuta, varer og tjenester, aksjer og børs. En ny tid med appell til den uredde gründer.
Oppfinnelsen som revolusjonerte verdens matvareproduksjon
Eyde etablerte eget ingeniørkontor i Kristiania med filial i Stockholm 1898 før han også engasjerte seg i oppkjøp av fossefall og gruver. Grunderens visjon om å “sette fossen til å gjøre nyttig arbeid for menneskene” var starten på det som skulle bli Hydro og et industrieventyr Norge ikke har sett maken til.
Vi snakker om en revolusjon – den andre industrielle revolusjonen. Oppfinnelsen av kunstgjødsel revolusjonerte verdens matvareproduksjon. Dette ble grunnlaget for at Norge gikk fra å være et av de fattigste landene i Europa til det rikeste på 100 år.
Et nærmest tilfeldig møte i 1903 mellom ingeniøren Sam Eyde og den unge og begavede professoren Kristian Birkeland var det som skulle til for å gjøre alvor av ideene om industriell produksjon av gjødsel. Sammen fant de ut hvordan man kan hente nitrogen ut av luften og utviklet kalksalpeter, den første kunstgjødselen.
Gjødselen fikk fart på avlingene og bidro til økt matproduksjon, ikke bare i Norge, men over hele verden. Framstillingen av gjødsel krevde mye elektrisitet, så her fikk vannkraften i Telemark virkelig gjort nytte for seg.
Nøkkelen til industrielt framstilt gjødsel var oppfinnelsen av lysbueovnen. Ovnen hentet ut nitrogendioksid fra luften, som deretter ble salpetersyre, blandet med kalk og gjort om til salpetergjødsel ved Hydros første fabrikker på Notodden. Uten industrielt framstilt gjødsel ville det ikke vært mulig å mette millioner av mennesker i dag.
Kraftig utvikling på kort tid
Eyde og Birkeland hadde enorm pågangsmot og kreativitet. De greide å stable på beina 1,5 ganger Norges statsbudsjett for å komme i gang med sitt prosjekt. Prosjektet var stort og ga grunnlag for utvikling av industri og lokalsamfunn på steder som Notodden, Rjukan, Tyssedal/Odda, Kristiansand og Eydehavn.
Alt i alt var Sam Eyde med og grunnla mer enn 30 selskaper innenfor gruvevirksomhet, vannkraft og industri. Han spilte en vesentlig rolle i flere av dem. På det meste satt han i den daglige ledelse for 23 selskaper. Flere av selskapene ble store. Den dag i dag kan ti-tusener av arbeidsplasser i Norge tilskrives initiativ som Eyde var med å ta.
150-årsjubileum
Lørdag 29. oktober 2016 var Sam Eydes 150-årsdag og dette ble feiret med et festfylt program både på Notodden og Rjukan. Det blir blant annet taler, kaker og sang i Telemark:
Du trodde kanskje bindersen eller ostehøvelen var tidenes viktigste norske oppfinnelse. Nå vet du bedre!
Les mer om Telemark HER
Les mer om Notodden HER
Les mer om Rjukan HER
Les mer om Rjukan – Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste HER
Kildereferanser:
