Fra midten av mars har grensehandelen nær opphørt på grunn av stengte grenser. Beregninger fra Menon Economics viser at et varig bortfall av grensehandel vil bety minst 12 mrd. kroner i økt omsetning for norske dagligvarebutikker og Vinmonopolet. Dette betyr 8 200 nye norske arbeidsplasser, og mer enn 3,7 milliarder kroner i økte inntekter til stat og kommuner i Norge.

Spredningen av koronaviruset har ført til omfattende innreiserestriksjoner. Nordmenns mulighet for å grensehandle har i praksis falt bort. Samtidig har omsetningen i norske dagligvarebutikker og vinmonopolutsalg økt betydelig. Økningen er særlig stor i områder nærme svenskegrensen, og spesielt for typiske grense-handelsvarer.

– Stengte grenser viser oss i klartekst hvor mye Norge vanligvis taper på grensehandelen. Norsk økonomi er i en dyp og alvorlig krise. Vi har et akutt behov for å stimulere økonomien, og skape arbeidsplasser. Timingen har aldri vært mer riktig og viktig enn nå. Bremsing av grensehandelen er åpenbart den rette knappen å trykke på, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.

Les også: Grensehandelen stoppet nesten opp – Stengt svenskegrense gav avgiftsrekord for Staten, den Norske (august 2020)

Den samlede omsetningen i norsk varehandel er betydelig høyere enn den som skjer i dagligvarehandelen og på Vinmonopolet. De samlede virkningene av bortfall av grensehandel er med andre ord langt større. Særavgifter knyttet til eksempelvis alkohol tobakk og sukkervarer er heller ikke medregnet, og vil komme i tillegg.

Beregningene av bortfall av arbeidsplasser og verdiskaping er gjort på et konservativt grunnlag, og det reelle bildet er trolig langt høyere. Først og fremst tar analysen ikke hensyn til arbeidsplasser og verdiskaping i andre handelsbransjer enn dagligvarehandelen og på Vinmonopolet.

Videre fanger den kun differansen i grensehandel mellom grensehandelsområdene og resten av Norge. Grensehandel skjer også i andre deler av landet, men dette er utelatt av analysen.

Videre har det vært perioder med åpne grenser i perioden, i tillegg til at enkelte har valgt å grensehandle på tross av karantenekrav. Denne grensehandelen er også utelatt i analysen.

Til sist fanger analysen ikke opp lagereffekten, siden mange som grensehandler hamstrer mer enn de trenger når de grensehandler. Dette illustrerer at kunnskapsnivået om grensehandelens faktiske størrelse er for svak.

– Regjeringen må innse at lavere avgifter på typiske grensehandelsvarer ikke er en utgiftspost, men snarere en inntektskilde når flommen av arbeidsplasser og verdiskaping snur tilbake til Norge. Samtidig er de på overtid med å levere et bedre kunnskapsnivå om hva nordmenn grensehandler, og hvordan det påvirker næringsliv, inntjening til staten og folkehelse. Vi forventer klare gjennomslag i det kommende statsbudsjettet, avslutter Andersen.

Kilder:

Menon publikasjon 89/2020: Effektene av stans i grensehandel med dagligvarer under koronakrisen. Beregningen er basert på faktiske omsetningstall i dagligvarebutikkene og Vinmonopolet, våren og sommeren 2020.