16 prosent av britiske bilister har vært innblandet i en ulykke i løpet av de siste to årene. For brillebrukere som har kjørt uten briller, er andelen hele 67 prosent. Det viser en undersøkelse som er utført av Opinion for det britiske forsikringsselskapet Direct Line. 2000 briter ble spurt.

21 prosent av brillebrukerne svarte at de aldri kjører med briller.

— Meg bekjent er ikke lignende undersøkelser gjort i Norge, men vi har ikke grunn til å tro at nordmenns brillevaner er så mye annerledes enn britenes, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Korte ærender er vanligste påskudd for å la brillene ligge, ifølge undersøkelsen. Hver fjerde brillebruker hadde i løpet av det siste året tatt korte bilturer uten å ha på briller.

— Det er samme fenomen som ved bruk av sikkerhetsbelte. Folk blir mer slumsete når de bare skal en kort tur til butikken eller noe annet i nærområdet. Med andre ord er naboene dine farligst, sier Haugo.

Kommer brått

En person med normalt skarpsyn leser skilt og ser detaljer på dobbelt så lang avstand som en som akkurat tilfredsstiller synskravet til førerkort. Føler du at det å kjøre på ukjente steder er stressende, og at det er vanskelig å følge skilting, kan briller eller kontaktlinser gjøre kjøreopplevelsen bedre.

— Nesten all informasjon du innhenter i trafikken, får du fra synssansen. Skarpt syn er spesielt viktig for riktig avstandsbedømmelse, noe særlig nærsynte bør merke seg. Ting kommer plutselig, som fører til brå reaksjoner, som igjen kommer brått på for andre i trafikken, sier trafikkforsker Rolf Robertsen ved Nord universitet.

Tre av fire nordmenn bruker synshjelpemidler. 64 prosent av dem bruker briller når de kjører bil, viser en undersøkelse som TNS Gallup har laget for Optikerforbundet.

Hans Torvald Haugo i Optikerforbundet har tidligere undervist kommende trafikklærere i Forsvaret. Som en del av opplæringen fikk studentene kjøre bil med dårligere syn. Da skjedde flere ting:

— Farten ble høyere, og den var ofte for høy inn mot kryss med påfølgende brå oppbremsing. Kjøringen ble mer rykkete. De brå manøvrene ble flere, særlig i svinger og kryss, sier Haugo.

— Underrapportert

Før 75 år er det ikke noe krav til bilførere at de må teste synet. Haugo tror at bilister med dårlig syn i trafikken er et enda større problem enn den britiske undersøkelsen avslører.

— Våre undersøkelser viser at bare 38 prosent i aldersgruppen 44-74 år har undersøkt synet sitt siste året. Det er en alder hvor det skjer veldig mye med synet fra år til år. Vi holder oss spreke lenger nå enn for noen tiår siden, men den utviklingen gjelder ikke for øynene, sier Haugo.

Ikke alle synsproblemer under bilkjøring kan korrigeres med linser eller briller.

— En person i 60-årene trenger tre ganger så mye lys som en i 20-årene for å se de samme detaljene, ifølge forskning. Fra 20 til 40 år reduseres mørkesynet til omtrent det halve. Etter det skjer det en ytterligere halvering for hvert 20. år, sier Rolf Robertsen ved Nord universitet.

Skrevet av  Kjell M. Kaasa /Newswire