På Helgøya midt i Mjøsa kan du gå inn i et stort hageanlegg som er restaurert og tilbakeført til slik det var for 170 år siden. Du vandrer på grusganger mellom hekker, frukttrær, lysthus og fontener. Kjøkkenhagen består av de samme veksttypene som vokste her på 1840-tallet.

— Vi har en stor tilstrømming av besøkende om sommeren. Interessen for historiske hageanlegg er økende, sier driver Marianne Olssøn på Hovelsrud gård.

Også mange andre steder i landet finner du barokkinspirerte hager, om enn i mindre skala enn de fra tv-serien, men arkitektonisk komponerte hagelandskaper med sjeldne vekster og trær. Flere av hageanleggene er åpne for publikum.

— De norske hageanleggene er preget av en lang rekke ulike stilarter og trender. Flere av dem er imponerende i stil og utførelse, sier Karsten Jørgensen, professor i landskapsarkitektur ved NMBU.

Danmark og Sverige har flere adelige hager fra 1600-, 1700- og 1800-tallet enn oss. Norge var på den tiden et fattig land, med liten adelsstand.

— Men kontakten med Europa var stor, og kunnskapen om nye ideer for utforming av hager var lett tilgjengelig. Hagekunst og eksotiske planter ble en måte å vise velstand og status på. For lille Norge ble konkurranse om flotte hager en inngangsport til det gode selskap i Europa, sier Jørgensen.

Verdifulle spor

Flere av de gamle hagene er satt i stand med hjelp fra Kulturminnefondet.

— Vi gir oftest støtte til istandsetting av gamle bygninger, men også hager kan være viktige kulturminner. De forteller en historie om folks levesett og hvordan de likte å ha det rundt seg i tidligere tider, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Hovelsrud gård har fått støtte fra fondet til oppbygging og drift. Det samme har Spydeberg prestegårdshage i Østfold, som er satt tilbake i gammel prakt og som ble åpnet av kronprinsparet for to år siden.

— Opp gjennom historien har hagen i Spydeberg dokumentert godt hva som har vokst der, bokført med plantelister og plantegninger. Det har vært viktig og verdifullt å gjenskape den gamle hagen, sier Bjørgen.

Sogneprest Jacob Nicolai Wilse, som bodde her i andre halvdel av 1700-tallet, brevvekslet med den verdensberømte svenske botanikeren Carl von Linné, som også sendte ham frø. Dagens drivere har til og med vært i Canada og Russland for å finne plantene som vokste her på Wilses tid.

Beroligende effekt

Hvorfor bør man kjøre de ekstra kilometerne på vei til hytta for å oppleve et hageanlegg?

— Hagene kan gi stor innsikt i fortiden og hvordan de har tenkt på den tiden. Det er fascinerende å se hvordan hagene er utformet, gjerne i flere terrasser med godt planlagte formasjoner av blomster, planter og trær, gjerne av sjeldne arter, sier landskapsarkitekt Karsten Jørgensen.

Han mener også en tur rundt i et hageanlegg har en beroligende effekt.

— Å bruke tid på å se på planter, blomster og trær motviker stress. Hagene er dynamiske og forandres hele tiden med vær og vind og fra sesong til sesong. Planter vokser og blomstrer eller dør og forsvinner. Det er noe poetisk ved det, sier Jørgensen.

Skrevet av Kristin Cock/Newswire

Private hageanlegg det er verd å se:

 Aust-Agder

Froland Verk i Aust-Agder, hage fra 1800-tallet, lysthus i naturskjønne omgivelser. Les mer HER

 Buskerud

Gulskogen, Drammen, lyststed fra tidlig 1800-tall, bl.a. med en labyrint. Les mer HER

Hordaland

Alvøen ved Bergen, hage med lysthus, omgitt av landskapspark. Les mer HER

Damsgård Hovedgård, Bergen. Godt restaurert renessansepreget hage fra midt på 1700-tallet. Les mer HER

Kronstad i Bergen, storslagen hage fra 1800-tallet med praktfull utsikt over Store Lungegårdsvann. Les mer HER

Rosendal i Hardanger, adelsgård fra 1600-tallet, flott rosehage og kjøkkenhage, samt landskapspark omkring som spiller på det dramatiske landskapet. Les mer HER

Stend ved Bergen, nyrestaurert lyststed fra tidlig 1800-tall. Les mer HER

Nordland

Lurøy Gård, Nordland, prakthage fra midten av 1700-tallet ved polarsirkelen. Les mer HER

Hedmark 

Hovelsrud gård på Helgøya i Mjøsa, restaurert og tilbakeført til 1840-tallet. Les mer HER

Oslo

Bogstad gård ved Oslo, med utgangspunkt i et barokkanlegg fra tidlig 1700-tall utviklet Peder Anker denne hagen til en av Norges flotteste landskapshager i siste halvdel av 1700-tallet. Les mer HER

Linderud, Oslo, barokkpreget hageanlegg, kjent for blant annet Lindehallen. Les mer HER

Østfold

Alby gård på Jeløy i Moss, hage fra midten av 1800-tallet med en sjeldent eksempel på en såkalt “a-ha”, en skjult mur som er bygget for at ikke utsikten over fjorden skulle forstyrres av åker- og beitedriften. Les mer HER

Elingaard Herregård, Onsøy, symmetrisk hageanlegg med “vollgrav” som et av hagemotivene. Les mer HER

Rød Herregård, Halden, hage med renessansepreg og landskapspark omkring. Les mer HER

Hafslund Hovedgård, Sarpsborg, barokkpreget hage med kanal, og en praktfull lindealle. Les mer  HER

Spydeberg Prestegård, nyrestaurert hageanlegg i renessansestil. Les mer HER

Tomb i Råde, vakker romantisk hage fra ca 1800, bl.a. med stor rosehage. Les mer HER

Torderød Gård, Moss, barokkanlegg med store alleer og deler av den gamle landskapsparken intakt. Les mer HER

Telemark

Borgestad ved Porsgrunn, symmetrisk hageanlegg fra tidlig 1700-tallet. Les mer HER

Ulefos Hovedgård, hovedbygning fra tidlig 1800-tall omgitt av en stor park i engelsk stil. Les mer HER

Trøndelag

Leangen gård ved Trondheim, landskapspark fra tidlig 1800-tall. Les mer HER