Tenk tilbake til barndommen da du la puslespill på gulvet. Så erstatter du brikker med fly, multipliserer størrelsen med tusen, legger til en dose tidspress og et ønske om å yte best mulig service både til passasjerer og flyselskap. Da har du hverdagen til gjengen på Flyparkering.

De sitter 80 meter over bakken i kontrolltårnet, men er nok ikke like kjent som flygelederne i etasjen over. Likevel krever jobben like mye konsentrasjon, kreativitet og evne til problemløsning for å holde oversikten over mylderet på bakken.

Denne gjengen går på jobb for å holde styr på flyene som skal parkere eller taues ut fra gate. Det er et stort puslespill hvor brikkene hele tiden endrer på seg. Sent innkommende eller avreisende fly gjør at de hele tiden må endre planene.

– Jeg liker å se på det som at vi er noen av de beste i spillet. Hele tiden kommer det fly som vi må finne en ledig plass til. Intensiteten og variasjonen gjør at ingen dager er like, forteller seksjonsleder ved Flyparkering, Tomas Eriksson.

Alltid endring

Det er til tider veldig travelt, spesielt på morgenen og ettermiddagen. I disse periodene skal flest fly inn og ut fra gate og de sentrale gatene i terminalbygget er ettertraktet. Det er i de travleste timene at logistikken rundt flyparkering er størst.

Det skal ikke mye til før et fly blir forsinket fra gate og neste fly må foreta et gatebytte ved ankomst. Dette gjør at de reisende i et slikt tilfelle får beskjed om gatebytte sent opp mot avgangstid.

– Vi arbeider med små marginer. Er et fly forsinket ut fra gate skaper det en dominoeffekt. I planene våre er gaten allerede reservert for et ankommende fly, og da må vi stokke om hvis gaten ikke er ledig. Vi har som mål å ha minimale endringer de to siste timene før avgang, men det er ofte tett opp mot avgang at gatebyttene kommer, forklarer Eriksson.

Har man behov for å bytte gate for innkommende fly skjer dette etter faste prosedyrer. Man forsøker etter beste evne å rokere slik at de reisende ikke trenger å forflytte seg over store avstander i terminalen.

– Vi gjør alt vi kan for å endre til en nærliggende gate. Vi bytter selvfølgelig ikke fra 19H til gate 9 kun noen minutter før boarding. Samtidig arbeider vi for å få flest mulig fly til hovedterminalen, sier Eriksson.

Den sagnomsuste Pir Syd

Det siste halvåret har Pir Syd og gate 19 skapt mye blest rundt jobben deres. Etter at en nettavis publiserte et blogginnlegg fra Facebook-gruppen «For oss som hater gate 19» har det vært stor interesse både hos nasjonal- og lokalpresse rundt hvilke avganger som blir satt opp på den sagnomsuste Pir Syd.

– Vi er overrasket over hvor mye oppmerksomhet saken har fått. Jeg kan personlig love at hvilke fly som havner på gate 19 ikke har noe med destinasjonen å gjøre, sier Eriksson.

Det som på fagspråket kalles «liggetid» er det som avgjør hvilken gate flyet blir parkert ved, og dermed hvilken gate det får ved avgang. Kommer flyet inn tidlig morgenen og ikke skal reise videre før på kvelden, kan det ikke parkere på gate ved hovedterminalen. Et fly som ikke er aktivt på f.eks. syv timer blokkerer gaten hele dagen, slik at andre fly må ut til Pir Syd.

– For de som reiser ofte, med samme fly på samme tidspunkt, kan det oppleves som at de alltid havner på Pir Syd. Men det skyldes ruteplanen til flyet og ikke mine kollegaer i tårnkabinen, forteller Eriksson.

Det arbeides hele tiden for at flest mulige aktive fly kan parkere ved hovedterminalen. Ser man på statistikken over bruk av gatene ser man tydelig et dalende mønster jo lenger unna sikkerhetskontrollen man kommer.

Assistanse blir prioritert

Selv om avstandene ikke er voldsomme på Oslo Lufthavn, kan de fort skape problemer for folk med nedsatt bevegelsesmulighet og passasjerer som har en transfer videre. Flyparkering er helt avhengig av å få informasjon fra samarbeidspartnere for å kunne ta hensyn til disse gruppene reisende.

– Vi har hele tiden en dialog med de andre aktørene. Handlingsselskapene har sine ønsker, men spesielt med tanke på Pir Syd og avstander har vi en tett dialog med assistansetjenesten. Folk med behov for assistanse skal slippe å få gatene lengst unna, så langt det lar seg gjøre, avslutter Tomas Eriksson.