Justis- og beredskapsdepartementet sender nå et forslag om endring i smittevernloven på høring. Forslaget regulerer når det kan være aktuelt å innføre såkalt portforbud som et smitteverntiltak. Forslaget er utarbeidet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet.
Det har det siste året vært nødvendig å iverksette en rekke ulike tiltak for å begrense smittespredningen. Erfaringer fra Norge, og ikke minst fra andre land, viser at situasjonen kan endre seg fort.
– Så langt har vi heldigvis unngått de mest dramatiske tiltakene i Norge, som full nedstenging av næringslivet og portforbud. Mange europeiske land har innført slike tiltak. Det håper jeg inderlig at vi slipper i Norge. Men hvis det skulle bli nødvendig, er det viktig at vi har de verktøyene vi trenger, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
Smittevernloven gir mulighet til å innføre nedstenging av samfunnet når det er nødvendig. På visse vilkår kan man også innføre portforbud, dvs. et forbud mot å bevege seg ute der også andre kan ferdes. Det er imidlertid ingen bestemmelse som direkte gjelder portforbud. Formålet med forslaget som sendes på høring, er å gi et klart hjemmelsgrunnlag for et slikt tiltak, samtidig som det sikrer at Stortinget blir grundig involvert.
Innholdet i forslaget om portforbud
Forslaget gir regjeringen fullmakt til å forby opphold på steder der allmennheten kan ferdes, men bare innenfor meget strenge rammer for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19. Portforbud kan bare innføres dersom det er strengt nødvendig for å trygge folkehelsen og må oppfylle alle generelle krav i smittevernloven. Det skal svært mye til før et så strengt tiltak vil være nødvendig og forholdsmessig.
I tillegg må et portforbud holde seg innenfor Grunnlovens rammer og folkerettslige forpliktelser. Dette betyr blant annet at et portforbud ikke kan innføres i et større geografisk område enn nødvendig og det heller ikke kan gjelde i flere timer i døgnet enn nødvendig.
– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag, presiserer Mæland. Hun legger til:
– Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet.
Et portforbud kan etter forslaget vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Det er presisert i forslaget at portforbud ikke skal stenge for et minimum av menneskelig kontakt, at kritiske og viktige samfunnsfunksjoner sikres, og at barn og andre sårbare grupper ivaretas. Hvilke vilkår og unntak som skal gjelde må fastsettes nærmere i forskriften.
Forhold til Stortinget
Dersom det fastsettes en forskrift om portforbud, skal Stortinget straks informeres. Stortinget skal da få en grundig begrunnelse som inkluderer det smittevernfaglige behovet for portforbudet og hvorfor et portforbud er strengt nødvendig og forholdsmessig. I dette ligger at det må forklares hvorfor ikke alternative og mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige. Det må også gis en begrunnelse for omfanget portforbudet har fått, blant annet med tanke på geografisk omfang, varighet i antall dager, når på døgnet det gjelder og hvilke unntak som er oppstilt. Begrunnelsen skal være offentlig.
Stortinget kan innen sju dager oppheve forskriften helt eller delvis.
– Hvis vi begrenser folks bevegelsesfrihet med et portforbud, må vi ha en bred demokratisk kontroll. Vi foreslår derfor at Stortinget skal informeres grundig, og at Stortinget innen sju dager skal kunne oppheve forskriften helt eller delvis, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Forslaget sendes nå på en bred, offentlig høring. Det betyr at regjeringen ønsker innspill til om det bør innføres en slik ny bestemmelse og hvordan den eventuelt bør utformes. Etter at høringsinnspillene foreligger, vil de bli vurdert før det tas stilling til om det vil bli fremmet et forslag for Stortinget.
Høringsfristen er 31. januar 2021.
