Nordmenn grensehandlet for 15,6 milliarder kroner i 2019. Det er en liten nedgang i forhold til 2018, viser tall fra SSB. Samtidig melder 49 prosent av mat- og drikkebedriftene at de forventer å miste markedsandeler til grensehandelen de neste to årene. – Den omfattende grensehandelen viser at det rekordhøye norske avgiftsnivået sender forbrukerne til Sverige. Det bør lyse røde varsellamper hos regjeringen, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

– Vi vil utfordre regjeringen og partiene på Stortinget til å tenke over hvordan vi kan sikre at beslutninger med store økonomiske konsekvenser er grundig utredet, slik at de som tar beslutningen kjenner konsekvensene av den, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk.(bildekilde: nhomd.no)

– Selv om det isolert sett er positivt med en svak nedgang i grensehandelen, viser regjeringen en passiv holdning til grensehandelen som bidrar til å undergrave Norges største fastlandsindustri. Regjeringens beskjed til de mange tusen som jobber i norsk mat- og drikkeindustri er at den ikke synes det er et problem at arbeidsplassene deres over tid flyttes til Sverige, sier Brubakk.

Bedriftene forventer tap

Grensehandelen har store konsekvenser for mat- og drikkeindustrien. En undersøkelse NHO Mat og Drikke har gjennomført via Næringslivets økonomibarometer viser at 49 prosent av bedriftene i denne industrien forventer å miste markedsandeler til grensehandelen de neste to årene.

– Regjeringen kan ikke overse at grensehandelen påvirker investeringer, lønnsomhet og arbeidsplasser i mat- og drikkeindustrien. Dette er et tydelig signal fra bedriftene om at de store avgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige ikke kan fortsette, sier Brubakk.

Ytterligere skadevirkninger

I januar viste tall fra regjeringens eget grensehandelsbarometer at 85 prosent av varene som grensehandles er dagligvarer, brus, godteri, alkohol og tobakk. Alkohol, tobakk, brus og godteri er produkter som har betydelig høyere avgifter i Norge enn i Sverige.

I tillegg viser barometeret at hele 34 prosent av den totale grensehandelen er ordinære dagligvarer som ikke har vesentlig høyere avgifter i Norge enn i Sverige.

– Tallene er tydelige; når nordmenn grensehandler avgiftsbelagte produkter, handler de samtidig også store mengder ordinære dagligvarer. Dette er varer som de normalt sett ville ha kjøpt i Norge. På denne måten får de høye avgiftene utilsiktede skadevirkninger for lønnsomhet og investering for hele verdikjeden til den norske mat- og drikkeindustrien. – Dette rammer alle: Bonden, mat- og drikkeindustrien og dagligvareleddet. Til syvende og sist rammes også viktige norske arbeidsplasser over hele landet, sier Brubakk.

Trolig høyere enn antatt

I grensehandelsbarometeret kan man også lese at grensehandelen sannsynligvis er høyere enn tidligere anslått i SSBs tradisjonelle kvartalsvise målinger. Grensehandelsbarometeret gjør en grundig vurdering av grensehandelen i september 2019.

Hovedfunnet et at nivået på grensehandelen er høyere enn tidligere. Bare i september 2019 alene lå grensehandelen på om lag to milliarder kroner, mens SSBs utvalgsundersøkelse på same tid anslo grensehandelen i hele tredje kvartal 2019 til 4,7 milliarder kroner.

– Det er altså grunn til å tro at grundigere målinger gjennom et helt kalenderår vil vise at grensehandelen er betydelig høyere enn de tradisjonelle målingene til SSB, avslutter Petter Haas Brubakk.

Flere saker om grensehandel finner du HER

Kommentarer