68 pst. av befolkningen er enig i at grensehandel i Sverige fører til tap av norske arbeidsplasser og inntekter til det norske samfunnet. Særlig de som stemmer på regjeringspartiene ser konsekvensene av grensehandelen. Grensehandelsalliansen mener at regjeringen har en gylden anledning til å skape norske arbeidsplasser og kapre velgere gjennom å ta tak i grensehandelen.

Resultatene fremkommer i en holdningsundersøkelse om grensehandel blant folk flest og folkevalgte i kommune- og fylkesting, som Ipsos har gjennomført på vegne av Grensehandelsalliansen.

Bevisstheten om at grensehandelen i Sverige påvirker norske arbeidsplasser er høyere blant politikerne enn blant folk flest i alle fylker.

Jevnt over er andelen som ser grensehandel som en utfordring høyere blant de folkevalgte, og ser vi på de ulike fylkene så ser vi at i motsetning til hva vi finner hos folk flest, så er politikerne i de to fylkene Hedmark og Østfold, mest bevisst.

Det er bred politisk enighet blant de folkevalgte om at grensehandelen til Sverige fører til tapte inntekter og arbeidsplasser i Norge. Tilslutningen til dette er likevel høyest blant de folkevalgte fra politisk venstreside, men tilsvarende større blant velgerne på høyresiden.

Med unntak av KrF, så kan vi si at dess lenger mot venstre folkevalgt og velger befinner seg, dess større avvik er det i bevisstheten rundt konsekvenser av grensehandel mellom velger og folkevalgt.

Enighet om problemet, men uenige om avgiftslettelser som tiltak

67 pst. er enige i at norske avgifter må være på samme nivå som i våre naboland, slik at det ikke er så attraktivt å handle i Sverige, men selv om de fleste partienes velgere og folkevalgte er enige i problemforståelsen og konsekvensene av grensehandel i Sverige, så er det større partipolitiske forskjeller i hvorvidt man ser på avgiftsreduksjon som et riktig tiltak for å redusere grensehandelen.

Spesielt blant de folkevalgte er det store forskjeller mellom andelene som anerkjenner problemet og andelen som er enig i løsning.

Spesielt i Rødt, SV og MDG ser vi en stor forskjell mellom andelen som mener at grensehandel fører til tap av norske arbeidsplasser og inntekter til det norske samfunnet, og andelen som mener at løsningen er å redusere norske avgifter ned til samme nivå som i våre naboland.

Om undersøkelsen

På vegne av Grensehandelsalliansen har Ipsos gjennomført holdningsundersøkelser om grensehandel blant folk flest og folkevalgte i kommune- og fylkesting.

Det er gjennomført 1000 intervju med et landsrepresentativt utvalg av Norges befolkning over 18 år. 1800 folkevalgte i kommuner og fylkesting har også svart på de samme spørsmålene. Disse er fordelt på alle kommuner og fylker, men på grunn av Oslos spesielle situasjon uten kommuner, er det kun gjennomført 10 intervju her og disse representerer de 59 politikere som sitter i Oslos bystyre.

Fakta om grensehandelen:

Grensehandelen har økt med om lag 75 pst. de siste 10 årene. Ifølge SSB økte grensehandelen med 8,3 pst. på årsbasis fra 2. kvartal 2018 til og med 1. kvartal 2019, sammenliknet med foregående firekvartalsperiode. Nordmenn grensehandlet for svimlende 16,3 milliarder kroner i denne perioden. Det er hele 1,25 milliarder kroner mer enn i forrige firekvartalsperiode.

Om Grensehandelsalliansen:

Det er: Handel og Kontor i Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Virke Handel, NHO Service og Handel og NHO Mat og Drikke som står bak Grensehandelsalliansen.

Alliansen er etablert med mål om å:

• snu trenden med økende grensehandel og tap av verdiskaping, arbeidsplasser og avgiftsinntekter på norsk side av grensen
• sikre avgiftslettelser på mat- og drikkevarer som er utsatt for grensehandel
• avvikle 350-kronersgrensen for moms- og avgiftsfri netthandel fra utenlandske aktører
• øke innsikt i og oppmerksomhet om grensehandelens negative effekt på kosthold og helse
• øke oppmerksomheten om årsakene til og konsekvensene av en voksende grensehandel og kriminalitet i form av smugling

Flere saker om grensehandel finner du HER