Akkurat slik hadde bestemor det hjemme, sier yngre gjester som tar inn på Solheim pensjonat på Røros. Her har tiden stått stille i flere tiår.

Det særegne Solheim pensjonat er gjennomført i en retrostil som det neppe finnes mange av andre steder i Norge. Her vil mange kunne nikke gjenkjennende til kommoder, kjøkkenskap, kaffekopper og sofaputer som de ikke har sett på noen tiår. Interiøret er fra 1950-, 60- og 70-årene.

– Det er mye gjensynsglede hos gjestene når de kommer inn døra. Godt voksne kjenner igjen egen barndom. Andre utbryter at det var nettopp slik det så ut hjemme hos besteforeldrene, sier Berit Selboe-Coote, som er en av driverne.

Sjeldne farger

På pensjonatet skal du lete lenge etter å finne noe nytt. Her er tunge spisestuemøbler i kirsebærtre. På veggene henger stormønstrete tapeter som de fleste malte over 1980-tallet. Tettheten av teakmøbler, respatexbord og nupereller er høy.

Pensjonatdriften er helt fra 1939. Da de nåværende eierne tok over i 2011, bestemte de seg for å restaurere fremfor å pusse opp med nytt.

– Det betyr for eksempel at alle vinduer er beholdt. Gammel maling på karmene er skrapt av, ny er påført i flere lag, og vinduene er kittet på nytt, sier Selboe-Coote.

Med to restaureringssnekkere og to spesialister på restaureringsmaling som eiere, var interessen og forutsetningene på plass fra start for å beholde tidsånden.

– Fargene er valgt og blandet ut fra hvordan det var for 60 år siden. Alle innvendige vegger er malt med kost, rulle vil gitt feil struktur, sier Selboe-Coote.

Relaterte saker: «Ostel» med «DDR-nostalgi» i det gamle «Øst-Berlin»

Solheim pensjonats nettsider finner du HER og Facebooksidene HER

Ikke museum

Staten har gitt støtte til restaureringen gjennom Norsk kulturminnefond.

– Solheim pensjonat er et godt eksempel på vern av fortida gjennom aktiv bruk. Kulturminner skal ikke bare stå der som museer. De bevares best når eieren skaper næring og aktivitet i bygget. Da blir det også økonomi til videre vern, sier Torhild Aarbergsbotten (H) i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, som har kulturvernansvaret.

De fleste av landets rundt 500 000 kulturminner er i privat eie.

Det er bygninger, men også fartøyer, brygger, kulturstier og historiske anlegg. Over 900 søknader om støtte kom inn til Kulturminnefondet i siste søknadsrunde.

– Pensjonatet dokumenterer hvordan man bygget og levde i årene rett etter krigen. De fleste søknadene om midler til restaurering vi får inn, gjelder eldre bygg enn dette. Men vi er også opptatt av å bevare historie fra nyere tid, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Som hjemme

Poenget er å bevare levende historie for ettertiden, og de stilsikre bildene fra pensjonatet lokker nye generasjoner.

– En del av de yngre gjestene har funnet fram til oss via Instagram, sier Berit Selboe-Coote ved Solheim pensjonat.

For driverne er miljøfaktoren en nesten like viktig beveggrunn for bevaring som dokumentasjon av etterkrigsestetikken. Gjenbruk og restaurering i stedet for å kjøpe nytt, er miljøvennlig. Miljøvern og bevaring preger også driften.

– Vi er, som mange, lei av bruk og kast-mentaliteten, og har god samvittighet for å gjøre vår lille del for å bidra til et godt miljø. Da vi først satt oss ned for å planlegge driften på Solheim pensjonat, var det også en selvfølge for oss alle at vi skulle ha resirkulering, kompost og økologisk mat, sier Selboe-Coote.

Eierne hadde en naturlig vei til anskaffelse av det spesielle interiøret.

– Vi har det faktisk sånn hjemme alle sammen. Vi hadde mye selv, og i tillegg har folk kommet til oss med gamle møbler, servise, lamper og annet tidsriktig interiør fra etterkrigstiden, sier Berit Selboe-Coote.

Skrevet av Kjell M. Kaasa/Newswire