Rederiet Hurtigruten vil som første selskap i Norge kutte all unødvendig engangsplast. Allerede  den 2. juli skal alt fra sugerør og rørepinner til plastglass og plastposer være borte fra selskapets skip. Målet: Å bli verdens første plastfrie rederi.

– I det siste har det blitt snakket mye om plastforurensning. Og det har vært et voldsomt engasjement. I Hurtigruten har vi hatt fokus på plastproblemet gjennom mange år. Vi mener det er på tide med handling. Ved å kutte engangsplast allerede nå, håper vi å kunne vise andre at det faktisk er mulig å gjøre noe med problemet, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

Budskapet fra Hurtigruten er krystallklart: All unødvendig engangsplast skal bort fra selskapet innen sommeren.

Det betyr at plastsugerør blir byttet med metall. Rørepinner forsvinner helt. Det samme gjør plastglass pakket i plast, plastbestikk, plastposer, plast-tannpirkere, plastforklær, engangspakker med smør – og alt annen engangsplast som selskapets 400.000 gjester og 2500 ansatte omgir seg med hver eneste dag.

– Kan ikke sitte og se på

– Årlig plukker våre gjester og ansatte flere tonn plast og søppel fra strender langs norskekysten og i sårbare områder. Vi ser med egne øyne hvor stort dette problemet er. Derfor kan vi ikke sitte stille og se på det som skjer. Som en stor aktør har vi et ansvar, sier Skjeldam.

Hurtigruten har de siste årene markert seg som et av verdens mest miljøbevisste rederier. Nå seiler de for alvor inn som en av de største aktørene inn i krigen mot plast – som har et dystert bakteppe:

Svimlende 15 tonn plast ender i havet hvert eneste minutt, døgnet rundt. Hvis utviklingen fortsetter, vil dette tallet dobles på drøye ti år. Det betyr at det innen 2050 vil være mer plast enn fisk i havet.

Kutter både til sjøs og på land

– Plastforurensing er en av de største truslene mot verdenshavene. Vi i Hurtigruten opererer i noen av verdens mest sårbare og utsatte områder. Da har vi et ansvar for å gjøre alt vi kan for å bevare disse områdene for fremtidige generasjoner, sier Skjeldam.

Hurtigruten kutter engangsplasten både fra alle skipene i den legendariske Kystruten Bergen — Kirkenes og fra selskapets stadig flere ekspedisjonsskip som seiler fra pol til pol.

Plast-stoppen gjelder også for de tre hotellene, restaurantene og resten av virksomheten Hurtigruten driver på Svalbard, gjennom datterselskapet Hurtigruten Svalbard.

Stiller leverandør-krav

I tillegg til at engangsplast bannlyses internt i selskapet, tar Hurtigruten nå kontakt med alle sine leverandører og ber dem kutte plastmengden.

– Ingen kan vinne krigen mot plast alene. Vi trenger gode allierte. Derfor stiller vi nå enda strengere krav til våre leverandører. Det trengs om vi skal nå målet vårt: Å bli verdens første plastfrie rederi, sier Skjeldam.

At Hurtigruten erklærer krig mot plast, skjer bare noen dager etter offentliggjøringen av den største miljøoppgraderingen i selskapets historie. Inntil ni av selskapets skip skal bygges om til gass- og batteridrift.

Alle skipene langs norskekysten gjøres også klar for landstrøm for å kutte utslipp i havn.

Les også: Hurtigruten oppgraderer opptil ni skip til gass- og batteri-drift – Hurtigruten med historisk landstrøm-satsing: En milepæl – Skal redusere klimagassutslippene: Hurtigruten inngår samarbeid med Bellona – Les flere saker om Hurtigruten HER

Eksempler på Hurtigrutens plast-kutt

• Sugerør
  Årlig forbruk: 960.000 stk’
  Plastmengde: Ca. 2800 kg
• Plastglass på lugarer
  Årlig forbruk: 390.075 stk
  Plastmengde: Ca. 5000 kg
• Engangspakker smør
  Årlig forbruk: 826.000 stk
  Plastmengde: Ca. 826 kg
• Plastposer
  Årlig forbruk: 200.000.
  Plastmengde: Ca. 4000 kg
• Plastforklær
  Årlig forbruk: Ukjent
  Plastmengde: Ca. 4300 kg

Fakta – plastproblemet

• Hvert år dumpes åtte millioner plast i havet. Det er 15 tonn i minuttet — døgnet rundt.
• Om utviklingen fortsetter, vil tallet være doblet innen 2030. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i verdenshavene.
• Det tar 20 år før en plastpose blir brutt ned. 450 år for en plastflaske, 600 år for et fiskesnøre. Plasten blir slip til mikroplast, som er et raskt økende problem, også langs norskekysten.
• En undersøkelse utført av Norstat på vegne av Norad viser at 72 prosent mener plastsøppel i havet bør være Norges viktigste miljøsak i 2018. 82 prosent mener Norge har et spesielt ansvar for en sunn sjø og et rent hav.