Skal du ha suksess i Norge, må du ikke tro du er «noe». Du må gå grundig til verks og ikke vente at du kommer noen vei med en quick fix. Janteloven står sterkt her, fastslår Audrius Masiulionis, som etter tre år som kommersiell attasje ved Litauens ambassade i Oslo, nå flytter videre til tilsvarende stilling i Helsingfors. Før dette igjen hadde han i tre år den samme stillingen i Stockholm.
– I Litauen ser vi alle de nordiske land som vårt hjemmemarked, sammen med de baltiske stater, pluss Tyskland og Polen. Varer og tjenester fra Litauen er etterspurt i Norge, men det nytter ikke for oss å komme feiende inn og regne med at kundene står i kø. Kommer du fra Vest-Europa er du nærmest automatisk kvalifisert, mens vi med våre folk og produkter må gjennom en uoffisiell kvalifisering. Derfor sier jeg til litauiske bedrifter som vil inn i Norge: Tro ikke det finnes noen snarveier. Prøv heller ikke å være smartere enn det du er. Fortell hva du forventer deg og prøver å få til. Sørg for en åpen og ærlig bedriftskultur. Vær tålmodig. Gjør hjemmeleksen din og bygg din egen historie. Tenk som en nordmann. Ha de samme verdier. Da har du alle forutsetninger for å lykkes”.
Møbler, trevarer, metall og plastikk
I høst var et 30-talls bedrifter fra Litauen representert på Bygg Reis Deg. Mange av dem er allerede etablert her. Andre var her for å vise seg fram og få kontakter. I følge NHO vil det bli en 10 prosent årlig vekst i prosjekter i Norge, og arbeidskraften, særlig fra Litauen og Polen er viktig for å kunne klare denne veksten.
– 30 prosent av det som eksporteres til Norge er møbler. Innredningen av Vips sitt hovedkontor, er ett av mange prosjekter litauiske møbelprodusenter er stolte av, sier Audrius Masiulionis. Øvrige produkter er basert på varer fra tre-industri, metall og plast.
– Vi er sterke også på IT og engineering, og vi må legge mer kraft bak for å få gjennombrudd i det norske markedet med dette”.
Samarbeid lønner seg
– Historien viser at samarbeid og åpenhet lønner seg, og Norge og Litauen samarbeider på flere felt. Norge lærer av oss – og vi i Litauen lærer av Norge, sier Audrius Masiulionis.
– Ikke minst har norske bedrifter vært flinke til å investere i Litauen. Jeg tenker da ikke minst på Statoil/Cirkle K, DNB, Storebrand, Narvesen, Kongsberg, Møllergruppen, Visma og andre. Dette har gitt gode resultater i oppbyggingen av Litauen, og gode resultater for de norske selskapene når de har solgt seg ut. Allerede er Norge engasjert i mer enn 300 prosjekter som sysselsetter nesten 15000 medarbeidere i Litauen. På den måten er det blitt vinn-vinn for begge sider. Høegh-rederiets LNG-terminal i Klaipeda har dessuten gitt oss frihet når det gjelder energi-forsyningen. Samtidig er det en viktig avtager for norsk gass fra Equinor som eksporterer 20 prosent av sin produksjon i Nordsjøen til Litauen. I tillegg til dette kommer samarbeid med det norske Forsvaret om utplassering av både mannskap og utstyr i NATO-regi, og innkjøp av våpensystemer fra Kongsberg. Som om ikke dette er nok bor 45000 litauere i Norge og bidrar både med arbeidskraft og kjøpekraft. Storparten av inntektene fra litauerne forbrukes jo i Norge. For Litauen er dette tapet av arbeidskraft viktig, men denne utvandringen byr også på gjensidig nytte når mange litauere vender hjem med ny kunnskap og mange nyttige erfaringer”.
Norge er drømmen
Audrius, som den diplomaten han er, trekker ingen sammenligninger mellom Norge og Sverige, før han nå gir seg i kast med Finland.
– Litauerne liker å jobbe for skandinaviske firma, fastslår han, og forteller at han selv har trivdes i Norge.
– Jeg kommer til å savne de norske fjorder og fjell – og den norske levemåten. Min drøm for Litauen er at vi skal få den samme levemåten, livskvaliteten og forretningskulturen som vi finner i Norge. Så ønsker jeg at vi i Litauen får anerkjennelse for vår vennlighet, våre innovative evner og vår dyktighet, sier han i vissheten om at han etterlater seg nyskapningen «Professionals Club» som er en forening for litauere i Norge, og Det norsk litauiske handelskammer, som sammen med ambassaden bygger bro mellom næringslivet i de to landene.
Tekst: Harald Bråthen Foto: Gintare Rabikauskyte
