Tusenvis av norske familier har måtte kansellere reisen sin etter utbruddet av koronavirus. Mange av disse har forhåndsbetalt ferien. Spørsmålet mange stiller seg er følgende: Får de tilbake pengene?

I første omgang skal kravet rettes mot de selskapene som har solgt reisen, inklusive turoperatøren og flyselskapet. I andre tilfeller kan man kreve penger tilbake hvis man har reiseforsikring. 

Det finnes også en annen utvei: Å kreve tilbake pengene fra kortselskapet. Forutsetningen er at man har forhåndsbetalt for reisen med et kredittkort.

Kan gi økonomisk beskyttelse

Betaler man reisen med kredittkort vil det kunne gi ekstra økonomisk beskyttelse. Grunnen er at banken sitter med det økonomiske ansvaret for at varer og tjenester leveres etter avtale.

Dette reguleres av Finansavtalelovens §54 b. Her står det følgende:

“Ved kjøp kan forbrukeren overfor annen kredittgiver enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren, såfremt kreditten er gitt etter avtale mellom selgeren og kredittgiveren…”

Typiske eksempler er kjøp av produkter på nettet, der forbrukeren aldri mottar varen. Det samme gjelder hvis man har forhåndsbetalt for hotellopphold og flyreiser, men selger går konkurs i mellomtiden.

For å kunne få penger tilbakebetalt må korteier først kontakte selger og be om refusjon. Kun i tilfeller hvor dette ikke lykkes kan de be om tilbakebetaling fra kortutsteder.

Må ha gyldig grunn

Det hersker fortsatt en del usikkerhet omkring koronautbruddet og hvorvidt det gir gyldig grunn til kansellering og refusjon.

Det holder for eksempel ikke å si at man er redd for å bli smittet av viruset. Derimot kan det oftest regnes som saklig grunn at UD fraråder reiser til destinasjonen, eller at flyselskap har kansellert ruten.

Hvorvidt man kan kreve erstatning vil avhenge av en individuell vurdering og hvorvidt den overholder kravene i Finansavtaleloven.

Utsatt betaling

Kjøper man en reise med kredittkortet vil det også gis betalingsutsettelse. Antallet dager som innvilges vil være noe forskjellig mellom hvert kort, men det vanlige er mellom 45-50 dager.

I denne perioden vil det heller ikke legges til renter på kjøpesummen.

Merk at dette fritaket ikke gjelder ved uttak av kontanter i minibanker. Da vil kortets rentesats gjelde umiddelbart. I tillegg blir man ofte belastet et ekstra gebyr på toppen av dette.

Noen kort gir ekstra beskyttelse ved reise

Utvalgte kredittkort har en innebygget forsikring som dekker mer enn kun kanselling av turen.

Eksempler på dette er forsikringer som dekker kostnader knyttet til sykehusopphold, tapt bagasje og ansvarsforsikring på leiebil.

Man må alltid sjekke kortenes vilkår nøye før man bestemmer seg for å dra nytte av tilbudet. Det er blant annet et krav om at minimum 50% av reisekostnadene belastes på kortet for at disse forsikringene skal være gyldige.

I de fleste tilfeller vil det holde å belaste kortet for de største kostnadene på turen. Det inkluderer flyreisen og hotellbesøket.

Renten er den største ulempen

Kredittkort har veldig høye renter, så det er viktig at man sørger for å betale ned alt det utestående innenfor tidsfristen.

Norske kort har renter som svinger mellom alt fra 14% og helt opptil 50% i visse tilfeller. For kortholder er det ekstra viktig at man betaler tilbake alt man skylder på kortet raskt, og dermed unngår de høye ekstraomkostningene.

Ikke lenger gebyr ved utsjekk

Tidligere var det ikke uvanlig at reiseselskapene la til ekstra gebyrer ved utsjekk når kundene betalte med kredittkort.

Typisk var det snakk om mellom 10-50 kroner, men gebyret kunne være vesentlig høyere i visse tilfeller. Størrelsen på gebyret ville som oftest avhenge av prisen på billetten. 

Gebyret var ment å dekke merkostnadene selskapene hadde med å tilby kortene som betalingsmetode.

Denne praksisen ble forbudt f.o.m januar 2018, som følge av EU direktivet PSD2. Direktivet er også gjeldende for EØS land.

Her finnes det likevel noen unntak. Forbudet gjelder kun for de kredittkortene som utstedes innad i EU. Dermed vil reiseselskapene fortsatt kunne legge til gebyret hvis kunden betaler med kort som er utstedt i land utenfor EU-sonen. 

Les mer HER (ekstern lenke)