Kulturminnefondet jobber i disse dager med avgjørelser om tildelinger av midler for å redde viktige kulturminner over hele landet. En av de større søknadene omfatter et gammelt maskinverksted fra 1890-årene i Melsomvik i Sandefjord kommune. Beløpet for tildelingen er foreløpig ikke offentliggjort, men Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen ønsker personlig å overbringe nyheten tirsdag 28.mars kl 12:00.

– Det er veldig sjelden jeg er med på slike besøk, sier Bjørgen i en e-post til Birgitte Lund Østli, som står bak søknaden. Hun er naturlig nok svært spent på utfallet.

Bygget er i dag i veldig dårlig forfatning, men har en fantastisk beliggenhet ved sjøen i Melsomvik midt mellom Tønsberg og Sandefjord. Det er knyttet sterk historie til området, blant annet som marinebase i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 og stedet var i sin tid også en viktig havn for vedlikehold av hvalfangstbåter.

Planen er å sette i stand bygget og i størst mulig grad føre det tilbake til opprinnelig utseende. Takket være midler fra Kulturminnefondet finnes det allerede flere eksempler på viktig kulturarv som ville gått tapt uten denne viktige støtten.

Vern gjennom bruk er et viktig tema, og planen for maskinverkstedet er å starte bakeri, café, kulturarena, marina og landhandel. Et omfattende prosjekt, men så snakker vi også om et bygg på 450 kvm.

Navnet, Fru Lauretta, har sin tilknytning til en spennende historie om en båt, et vertshus og en skjebne fra Melsomvik og handler om det å ikke gi seg, men å følge drømmen.

– Det å tørre å satse på noe som man har så sterk tro på, og som vil kunne gi en positiv opplevelse for mange mennesker er mye av drivkraften bak prosjektet, sier Lund Østli.

Det er i denne omgang søkt om midler til utbedring av vinduer og murarbeider, men på sikt er det også et ønske om å tilbakeføre det opprinnelige taket. Mye avhenger av støtte fra Kulturminnefondet, men lokalt engasjement, muligheter for crowdfunding og aktuelle investorer er også aktuelle temaer for finansiering.

– Interessenter som brenner for nærmiljøutvikling, kultur, mat og kystutvikling bør kjenne sin besøkelsestid, avslutter en engasjert Birgitte Lund Østli.