Skrevet av Litauens ambassadør til Norge, Jonas Paslauskas

Da vi snakket om baltisk uavhengighet, var det faktisk ingen som visste nøyaktig hvordan den skulle oppnås. Når vi ser tilbake, vet vi at veien til de baltiske staters uavhengighet for 30 år siden ble gjennomført i Mahatma Gandhi-stil. Ved folkemøter og demonstrasjoner ble patriotiske sanger sunget av alle, og blant foredragsholderne på talerstolene sto også diktere og filosofer. I 1987-1989 fikk hendelsene navnet Singing Revolution. Og det som forente alle, var en felles ide eller visjon om å frigjøre seg fra Sovjet gjennom fredelig, ikke-voldelig sivil handling.

Verdens lengste menneskekjede

Den beste illustrasjonen på denne aktiviteten i Gandhi-stil, var «The Baltic Way». 23. august 1989 gjennomførte innbyggerne i Litauen, Estland og Latvia en demonstrasjon der de dannet en menneskekjede gjennom alle de tre baltiske landene. Den gikk fra Gediminas Tårn i Vilnius via frihetsmonumentet i Riga til Pikk Hermann-tårnet i Tallinn. Totalt deltok omtrent to millioner mennesker i denne 650 km lange menneskekjeden. I 2009 ble «The Baltic Way» oppført på UNESCOs verdensarvliste. Guinnes har også registrert den som verdens lengste menneskekjede.

Østlige Europa delt i to

Baltic Way ble gjennomført på den såkalte “Black Ribbon Day” som markerte 50-årsjubileet for Molotov – Ribbentrop-pakten mellom Sovjet og Nazi-Tyskland. I dag er pakten kjent under navnet til underskriverne: USSRs utenriksminister Vyacheslav Molotov og den tyske utenriksminister Joachim von Ribbentrop. Pakten og dens hemmelige protokoller delte det østlige Europa inn i innflytelsessfærer og førte til okkupasjonen av de baltiske statene i 1940.

Sovjet ga etter for protesten

«The Baltic Way» ble organisert av Baltiske pro-uavhengighetsbevegelser: Rahvarinne fra Estland, Tautas fronte fra Latvia og Sajudis Litauen. Demonstrasjonen ble gjennomført for å tiltrekke seg global oppmerksomhet om det sterke ønsket om uavhengighet for hver av de tre landene. Dette illustrerte også solidariteten mellom de tre nasjonene.

Det viktigste resultatet av protestkampanjen var at Sovjetunionen ga etter for den felles protesten fra innbyggerne i de baltiske statene og innrømmet alle tidligere forbrytelser. Sovjetunionen erkjente eksistensen av Molotov-Ribbentrop-pakten og erklærte den ugyldig. Dette var et av de viktigste stegene for ny uavhengivhet i Baltikum.

Demonstrasjoner over hele verden

Baltic Way tiltrakk seg mye internasjonal oppmerksomhet for den felles kampen i de tre landene. “Black Ribbon” -demonstrasjonene ble holdt i dusinvis av byer over hele verden, inkludert New York, London, Stockholm, Ottawa, Seattle, Los Angeles, Perth, Washington DC. Alt for å bringe oppmerksomhet over hele verden rundt brudd på menneskerettighetene fra Sovjetunionen. Det ga drivkraft til demokratiske bevegelser andre steder i verden, var et positivt eksempel for andre land som forsøkte å fornye sin uavhengighet og stimulerte den tyske gjenforeningsprosessen. Baltic Way viste at troen på demokratiske verdier forente innbyggerne i de baltiske statene. En følelse av broderskap, enhet og et felles mål styrket av en slik kampanje ble en viktig faktor for politisk deltakelse og de baltiske staters uavhengighet.

Stortinget spilte viktig rolle

Norge som mange andre demokratiske land, har aldri anerkjent tvangsinnlemmelsen av de baltiske statene i Sovjetunionen. Stortinget spilte en viktig rolle i å støtte vår kamp for uavhengighet. Stortingets parlamentariske kommisjon for Østersjøen som ble opprettet på begynnelsen av nittitallet, bidro i betydelig grad til samlingen av intern og ekstern støtte til våre land. Estlendere, latviere og litauere husker fremdeles modige norske parlamentarikere som var de første blant vest-europeiske land som våget å komme til de baltiske hovedstedene på den turbulente tiden. De henvendte seg åpenlyst til våre unge ledere fra tilhørerplass i våre parlament for å uttrykke støtte til den baltiske statsbyggingen. Vi husker og verdsetter denne støtten fra det norske Stortinget for snart tretti år siden. Vi setter pris på Norges engasjement og bidrag til vårt lands forsvar i dag – i form av norske soldaters tilstedeværelse, som en del av NATO i de baltiske stater.

Folk i de baltiske land og alle litauiske, estiske og latviske diplomatiske representasjonene over hele verden, vil fredag den 23. august minnes 30-årsdagen for The Baltic Way. Dette skjer ved offentlige arrangement i de ulike land. I Norge inviterer de tre baltiske ambassadørene alle norske venner og sine baltiske landsmenn til å bli med på jubileumsarrangementet på Eidsvolls Plass foran Stortinget klokken 17.00 fredag den 23. august.