For å få ned køer og få bedre luftkvalitet i Norges byer, må politikerne velge de tiltakene som har skikkelig effekt. Innføringen av tidsdifferensierte bompenger i Bergen vil ha liten effekt og rammer de trafikantene som ikke har noe annet valg enn å bruke bilen for å få hverdagen til å gå rundt. – Skal vi se mindre kø og bedre luft i Norges byer, er det andre tiltak enn økte bompenger i rushtiden som må innføres, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF.
For de som ikke har annet valg enn å kjøre i rushet, rammer de høyere avgiftene usosialt. Uten helhetlig tenkning, der kollektivsatsning, innfartsparkering og liknende tiltak er en del av pakken, vil fordyrende tiltak som tidsdifferensierte bompenger eller miljøavgifter også få uønskede effekter i form av dyrere hverdagsreiser for de som ikke har noe annet valg enn å bruke bil.
– I Bergen ser vi allerede uønskede effekter i at folk kjører lange omkjøringsveier for å omgå bomringen, og nye køer dannes. Det er ikke ønsket effekt. Her må det tenkes helhetlig, for eksempel om hvor bomsnittene plasseres, avgiftsnivå og kollektivtilbud med innfartsparkeringer langs hovedveiene inn til byen, sier Sagedal.
NAF vil følge nøye med på effekten som måles. Første dag kjørte 8,02 prosent færre biler gjennom bomringen. Når Statens Vegvesen i tillegg har beregnet at trafikken utenom rushtiden vil øke, ser man en marginal nedgang på 3 prosent i det totale antallet biler på veien.
– Trondheim fulgte opp dyrere bomring med en storsatsning på kollektiv. Heller enn å øke avgiftene, bør politikerne gjøre det attraktivt å velge transportformer som ikke fører til kø og forurensning, avslutter Inger Elisabeth Sagedal.
NAFs dugnad for bedre byluft. Åtte tiltak vi vet at virker:
- Samkjør
Hør med naboen eller kollegaene om dere kan dele en bil fremfor å kjøre hver deres. Dere kan møtes utenfor bysonen, parkere den ene bilen og kjøre felles inn til byen.
Effekt: Opp til 50 prosent mindre utslipp, både av NOx og CO2. - Ta hjemmekontor
Mange av våre medlemmer oppgir at de har mulighet til å ha hjemmekontor noen dager. Når byluften er dårlig, kan det gi ett godt bidrag til bedre luft.
Effekt: 100 prosent mindre utslipp, både av NOx og CO2. - Ta buss, bane eller tog
Hvis du kjører bil til daglig, kan du bidra til bedre byluft ved heller å ta buss, bane eller tog. Dette må planlegges litt bedre og tar vanligvis noe lengre tid, men det vil gi god effekt på dine utslipp til bylufta. - Bruk innfartsparkering
4 av 10 har oppgitt til NAF at de kunne tenke seg å bruke innfartsparkering dersom det fantes et tilbud for dette på vei inn til byen. Mange har muligheten til å parkere ved NSB sine togstasjoner, langs bybane/t-bane eller kanskje i nærheten av et busstopp. Vær kreative, mange steder kan man parkere i gaten nær kollektivtrafikk. Effekt: Opptil 100 prosent på den delen av reisen hvor du ikke bruker bilen. - Sykle
Det er mulig å sykle om vinteren for de som ønsker det. Piggdekk finnes og det gjør varme klær også. Det er også mulig å få tilskudd til kjøp av elsykkel, så langt bare i Oslo.
Effekt: 100 prosent mindre utslipp, både av NOx og CO2. - Unngå køståing
Mange av oss kan reise tidligere eller senere på jobb, og derfor unngå de tidene på dagen det er kø. I kø slipper en bil ut 168 prosent mer NOx, 142 prosent mer CO2 og 132 prosent mer svevestøv enn når trafikken flyter. Halvparten av NAFs medlemmer har dessuten oppgitt at de ville foretrukket fleksibel arbeidstid for å slippe bilkøen. - Forvarm bilen
En varm motor forbrenner drivstoffet bedre enn en kald motor. Har du motorvarmer, garasje eller annen mulighet til å varme bilen er det viktig å gjøre det. Du senker også drivstofforbruket, noe som sparer deg for drivstoffutgifter. Effekt: Opp til 50 prosent mindre utslipp de første 20 minuttene. - Unngå vedfyring
Vedfyring om vinteren er en av de største kildene til svevestøvutslipp. Dersom du har elektriske ovner så husk at vi har billig strøm fra primært fornybare kilder i Norge. Hvis du har muligheten, skru heller opp disse, og spar peiskosen til lufta er bedre.
