Nå kan du gå på ski helt fram til kaffebaren. Og bli servert av Norges eneste baristabudeie. – Vi kaller det ski-in-kaffe nå om vinteren, som en parafrase av drive-in, sier baristabudeie  Anne-Mari Sandvær.

Kalven seter i sørenden av Lemonsjøen i Vågå ligner ikke andre setre. Her ved inngangsporten til Jotunheimen er de åtte laftebygningene på setervollen blitt restaurert fra bunnen av. De eldste husene er fra 1860-tallet.

Den gjenoppstandne setra har etter hvert blitt så populær at den i år også holder vinteråpent.

– Vi er nok den eneste setra i landet hvor du kan gå på ski helt fram til caffelatten. Skiløypa går tvers gjennom tunet, sier Øistein Formo, som sammen med kona Anne-Mari brukte ti år på å restaurere et av Gudbrandsdalens flotteste setertun.

Midt i all autensiteten er setra utstyrt med en fullverdig kaffebar, til manges overraskelse. Bak spakene står Anne-Mari Sandvær, landets eneste baristabudeie.

– Vi kaller det ski-in-kaffe nå om vinteren, som en parafrase av drive-in, sier Sandvær.

Tar telefonfri

Kaffeutstyret er det eneste nye innslaget her. Ellers er setra satt i stand som slik den opprinnelig var.

– Det trekker fra gulvplankene, vinduene er ikke isolerte, og folk må sitte ved peisen. Men det var slik man bodde før. Og folk kommer for å oppleve det, dette er noe annet. Det er typisk at folk legger bort smarttelefonen når de kommer hit, sier Øistein Formo.

På Kalven seter har det ikke vært drift siden tidlig på 1970-tallet. Da ekteparet Formo tok over, sto husene falleferdige. 3,5 millioner kroner og tusenvis av timers håndverksarbeid har restaureringen kostet. Setra åpnet i 2013.

Norsk Kulturminnefond har bidratt med til sammen 750.000 kroner.

– Støtten fra fondet var helt avgjørende for at vi gikk i gang med dette. Det ville ikke stått et hus igjen her i dag hvis det ikke var for støtten, sier Formo.

Kulturminnefondet forvalter og deler ut nærmere 90 millioner kroner årlig. Midlene går til hus, bygårder, låver og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mer.

Felles er at kulturminnene er i privat eie og trenger en finansiell håndsrekning for å komme i gang med bevaringsjobben. Beregninger viser at fondets støtte i gjennomsnitt utløser en privat innsats som er tre ganger så stor.

Lukte historie

I sommersesongen har Kalven seter mellom 4000 og 5000 gjester innom. Da er det også dyr og barneaktiviteter her. De besøkende er bygdefolk, hyttenaboer og veifarende turister.

Bevaring av ektheten er viktig når Norsk Kulturminnefond gir støtte til oppussing. Materialer og byggemetoder skal være som de opprinnelige.

– Minner om tidligere tider er viktige å ta vare på. Du kan skrive en hel bok som dokumenterer fortiden, men det gir en helt annen effekt å gå i et gammelt hus, kjenner tjærelukta i en stavkirke, merke trekken fra vinduene, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

Øistein Formo forventer mye folk til Kalven seter i ukene fremover.

– Folk elsker dette. Det er godt med folk innom hver dag nå, til påske i fjor var det stappfullt her.

Skrevet av  Kjell M. Kaasa/Newswire