Coronakrisen har ført til havsnød for reiselivsnæringen både i og utenfor Norge. Det skriver Arne Sundt-Bjerck i dette innlegget. Han har i en årrekke jobbet for ANTOR – nettverket for de utenlandske turistkontorene i Norge, samt drevet konsulentvirksomhet i reiselivet.

Tirsdagens behandling i Stortinget, er siste mulighet for å fremme konkrete tiltak som hindrer at store deler av næringen forsvinner.
Dette er en situasjon som må forhindres for enhver pris, også fordi dette rammer en bransje med betydelige ringvirkninger for andre næringer og det offentlige, skriver Arne Sundt-Bjerck i dette innlegget. Bildet fra ANTOR`s årlige fagmesse TravelMatch i 2018 (bildekilder: asb/antor.no)

Skrevet av Arne Sundt-Bjerck:

Undertegnede har i ca. 40 år jobbet i og med reiselivsnæringen, både i Norge og internasjonalt, knyttet til opplæring, markedsføring, kulturutveksling og nettverksbygging. Dette har gitt et ganske godt innblikk i hva denne næringen representerer av entusiasme, energi, engasjement, pasjon, kompetanse og nytenkning.

Fra mitt ståsted, ser jeg også klart den rollen denne næringen spiller for samfunnet for øvrig. Dette innlegget er skrevet av en som er både på innsiden og utsiden i forhold til næringen, og som ikke representerer noen spesifikk del av næringen, men som ser denne i sammenheng med det norske samfunnet for øvrig.

Man skal ikke rope ulv i tide og utide, og denne bransjen er heller ikke blant de som har ropt høyest.. Men, denne gangen er det all mulig grunn til å rope høyt om farene bransjen står overfor!

Reiselivsnæringen er en av våre viktigste sektorer, noe som ikke alltid kommer frem i samfunnsdebatten, fordi de fleste aktørene består av små og mellomstore bedrifter. Denne mangfoldige sektoren representerer et svært stort antall viktige arbeidsplasser over hele landet, og utgjør mange steder en viktig del av det lokale næringslivet, både direkte og indirekte.

Reiselivsnæringen har vært igjennom en rekke omstillinger og kriser av ulike slag, men ikke noe kan måle seg med dagens scenario, der store deler av denne viktige næringen rett og slett står i fare for å forsvinne helt, med de store samfunnsøkonomiske og sosialpolitiske konsekvenser dette vil medføre.

Når et skip er i havsnød, hjelper det lite å starte prosessen med å bevilge penger til å bygge et redningsfartøy; da er det timer, minutter og av og til sekunder som er avgjørende. Slik er det også for en næring i havsnød; den reelle og faktiske hjelpen må komme nå!

Hva reiselivsnæringen representerer

Reiselivsnæringen er en mangfoldig og sammensatt sektor, bestående av et mangfold av ulike bransjer og virksomheter. Denne sektoren rammes spesielt hardt av den nåværende krisen som følge av corona-viruset og de tiltak som er innført i tilknytning til dette, både i Norge og andre land.

Det er så langt skissert en rekke tiltak i from av en finansiell redningspakke, som også kan benyttes av mange bedrifter i reiselivsnæringen, og dessuten er noen deler av næringen tilgodesett med spesielle redningspakker, slik som luftfarten.

Likevel er det noen sektorer som «faller mellom to stoler». Dette innebærer i praksis at store deler av norsk reiseliv rett og slett er truet av konkurs og nedleggelse. Da er det viktig å se hva reiselivsnæringen faktisk betyr for vårt samfunn:

– Dette er en sektor som er mer arbeidsintensiv enn de fleste andre næringer, noe som betyr at den bringer med seg et stort antall arbeidsplasser, både på heltid og deltid.

– Reiselivsnæringen består i stor grad av små og mellomstore bedrifter, som innebærer et rikt mangfold av virksomheter til gode for kommuner og landet som sådan.

– Næringens struktur innebærer at denne sektoren er svært viktig i forhold til utvikling av distriktene, med aktiviteter og tilbud over hele landet, både på små og større steder.

– Selv om ikke alle miljøer har innsett det, er reiselivsnæringen også en viktig aktør og partner i forhold til bærekraftig utvikling.

– Reiselivsnæringen er en viktig brobygger, både mellom ulike land og kontinenter, men også mellom regioner i vårt eget land, og bidrar til økt gjensidig forståelse.

– Reiselivsnæringen er en svært viktig bidragsyter til samfunnsøkonomien, både direkte og indirekte, og gir store ringvirkninger i form av omsetning i andre bransjer (som bygg og anlegg, transport, detaljhandel, spesialforretninger innen sport, utstyr og souvernirer), aktivitetsanlegg, samt skatteinntekter, offentlige avgifter etc..

Reiselivsnæringen er en viktig samarbeidspartner for mange kulturinstitusjoner og bidrar til en vesentlig del av etterspørsel og omsetning i denne sektoren.

Reiselivsnæringen har et stort antall engasjerte entusiaster, som også bringer sitt engasjement og sin entusiasme over til andre aktører i de mange lokalsamfunnene i Norge.

Fordeling av goder og byrder

Det er et ordtak som heter «når krybben er tom, bites hestene». Dette er nettopp hva som skjer for øyeblikket. Sektorer og bedrifter som tradisjonelt sett er samarbeidspartnere, med en gjensidig avhengighet av hverandre, kjemper alle for sin eksistens.

Det er selvsagt forståelig, men samtidig gir dette skjevheter i fordelingen av byrdene i den felles dugnaden som myndighetene oppfordrer tikl, og som er nødvendig for at samfunnet skal komme seg igjennom denne svært spesielle situasjonen.

Uten å gå i detalj om utfordringene til de ulike deler av reiselivsnæringen, som er mange og høyst varierte, er det særlig en sektor som blir satt i skvis i den rådende situasjonen. Det er reisebyråer, turoperatører, eventselskaper etc., som over natten mister alle sine inntekter, og som samtidig stilles overfor store økonomiske forpliktelser de ikke har økonomisk ryggrad til å bære.

Vi har en lovgivning i dette landet som gjennomgående gir forbrukerne god beskyttelse, noe vi selvsagt skal være glade for. Det gjelder også ved kjøp av reiser. Problemet for den nevnte sektoren, er nettopp at de er forpliktet til å refundere innbetalinger fra kundene, innbetalinger som er gått til forhåndsbetaling av flybilletter, hotellopphold og andre tjenester som inngår i det produktet kundene har kjøpt.

Om disse leverandørene også refunderer disse betalingene til reisebyråer og turoperatører, er på mange måter situasjonen status quo, og byrdene er på en måte solidarisk fordelt på alle parter. Ut fra gjeldende regelverk, og fordi alle aktører kjemper for å overleve økonomisk, hevder imidlertid mange av leverandørene (som flyselskaper, hoteller og andre aktører), at de ikke er forpliktet til å refundere disse beløpene, selv om reisen eller arrangementet ikke kan gjennomføres.

Og det er altså her at reisebyråer, turoperatører, eventselskaper og tilsvarende aktører sitter igjen med «svarteper», i form av store forpliktelser de ikke har dekning for, og som følgelig svært raskt kan føre til en underdekning som bringer dem korteste vei til skifteretten.

Dette rammer selvsagt først og fremst den aktuelle sektoren, men det vil også ramme leverandørene som mister en distribusjonskanal og samfunnet som mister viktige bedrifter og arbeidsplasser. Og i stedet for skatteinntekter, vil stat og kommune sitte igjen med store utbetalinger i form av arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte.

Det kreves handling nå!

Situasjonen for store deler av næringen er svært akutt. Den mest akutte økonomiske utfordringen ligger hos reisebyråer og turoperatører, både de som selger reiser til utlandet og til innkommende trafikk til Norge.

Her er vi allerede på overtid, med økonomiske forpliktelser som truer med å sende en rekke bedrifter inn i konkursprosessen allerede i løpet av uken. Det betyr at tiltakene som kan redde disse viktige aktørene må vedtas umiddelbart, siden det hjelper lite om det kommer gode løsninger om en uke eller tre..!

Allerede i Stortingets behandling av krisepakken på tirsdag, må det vedtas konkrete og livreddende tiltak for at katastrofen skal kunne unngås!

Arne Sundt-Bjerck

Nettverksbygger

Kommentarer