Renten på kredittkortgjeld har økt nesten to prosentpoeng i år. Samtidig har ikke-rentebærende kredittkortgjeld økt i løpet av sommeren. Høsten vil vise hvor stor del av den ikke-rentebærende kredittkortgjelden som blir betalt før det begynner å påløpe renter.
Motsatt vei
Rentene man da vil måtte betale har fulgt en annen retning enn styringsrenten og renten for boliglån. Styringsrenten er nå på null. Renten på boliglån er lav, for mange ligger den under to prosent.
Tall fra Gjeldsregisteret viser at renten for forbrukslån og rammekreditt (kredittkort) ikke har fulgt styringsrenten, pengemarkedsrenten eller boliglånsrenten nedover i sommer. Gjennomsnittsrenten for forbrukslån er nå 14,3 prosent. Det tilsvarer en nedgang på et halvt prosentpoeng fra i januar. I samme periode er gjennomsnittlig boliglånsrente senket med langt over det dobbelte.
I fjor sommer kom forskriften for forbrukslån og gjeldsregistrene. Det førte ifølge Finansavisen til at den sterke veksten i forbrukslån og kredittkortgjeld ble snudd. Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon (Finans Norge) og Gjeldsregisteret (Evry) viser at usikret gjeld har sunket med sju prosent så langt i 2020.
Samtidig stiger renten på kredittkortbruken. Ifølge Finansavisen er gjennomsnittsrenten på kredittkortbruk opp nesten 2 prosentpoeng.
Finansportalen mener dette er overraskende ut fra utviklingen i det generelle rentenivået, og en indikasjon på at prisdannelsen i markedet for forbrukslån følger andre mønstre enn for boliglån.
Endret innrapportering
Vurderingene ved forbrukslån er annerledes enn vurderingene som gjøres ved boliglån og andre lån med sikkerhet. Bankene som tilbyr forbrukslån funder seg i mindre grad i pengemarkedet enn ordinære banker. Det forklarer noe av det ulike mønsteret for de ulike type lån.
Gjeldsregisteret presiserer dessuten at den sterke økningen i renten for forbrukslån som er rapportert hittil i 2020 også delvis kan forklares med endringer i innrapporteringen av gjeld.
Hver måned publiserer Gjeldsregisteret rentenivået for kredittkortgjeld. Disse opplysningene er basert på innrapporterte tall fra bankene. Noen banker har i de siste månedene endret sin rapportering for kredittkortgjeld. Dette har de gjort for å sikre konsistens i datagrunnlaget, ved at alle som er pliktige til innrapportering bruker samme definisjoner.
Ifølge Gjeldsregisteret er det ikke snakk om betydelig renteøkning, men snarere en justering av rapporteringen til et reelt nivå. Videre rapportering utover høsten vil tydeliggjøre hvor reell økningen er, og hvor stor innvirkning den endrede rapporteringen har hatt på tallene så langt i 2020.
Økt kredittkortbruk
Da koronakrisen inntraff ble mange forsiktige med forbruk. De betalte heller ned på eksisterende gjeld, og lot kredittkortet ligge rolig i lommeboka. Nå øker imidlertid bruken av kredittkort igjen.
Tallene viser at forbruk knyttet til bruk av kredittkort snart er på samme nivå som før koronakrisen. Den ikke-rentebærende gjelden hadde i løpet av få uker en nedgang på om lag 5,7 MRD, fra 22,6 MRD til 16, 9 MRD. Fra mai endret imidlertid den trenden seg. Utover sommeren steg kredittkortbruken igjen.
Ikke-rentebærende gjeld økte med én milliard kroner i uke 33, ifølge Gjeldsregisteret. Etter sommeren er den ikke-rentebærende gjelden på over 22 milliarder.
Høsten vil vise hvor stor del av denne gjelden som går over til å bli rentebærende, og om den renten som da blir gjeldende vil fortsette å øke.
