Snøen glitrer i solen, skiføret er bra og toppene kaller. Du må rekke turen i dag, for i morgen er det meldt dårlig vær. Noen dager er skredfaren høy. Skred kan ramme mennesker, veier og bebyggelse. I år har skred rammet mange. I dag er det fint vær – mener du trygg?

Varsling av skredfare bør ikke brukes som en begrunnelse for å kjøre på ski i potensielt skredutsatt terreng, altså terreng brattere enn 30 grader.

Undersøk forholdene, skaff nødvendig informasjon og velg tur ut i fra forhold og ferdigheter. Faren er svake lag i snøen. Noen år er forholdene mer ustabile enn andre. I år er det relativt ustabilt.

Sammensatt

Ulykker skjer fordi mange er ute på tur, ofte i skredterreng, med varierende skredfare lokalt og ustabile lag i snøen. Skredeksperten er nærmest en detektiv i påskekrimmen som samler informasjon og bevis knyttet til snøens stabilitet for å gradere snøskredfaren.

Viktige hjelpemiddel for skredvarsling er nøyaktige topografiske kart og informasjon fra lokale kjentfolk.

For at skredeksperten skal kunne si noe om skredfaren må de innhente informasjon. Først ved å undersøke de ulike forholdene kan man vurdere skredfaren.

Snø er ikke homogen, og man kan oppleve store variasjoner selv på kortere avstander. Derfor kan det være hensiktsmessig å undersøke snøens stabilitet og lagdeling flere ulike steder, og ikke bare undersøke ett sted.

Dersom et skred allerede har gått, må eksperten vurdere risiko knyttet til å bevege seg i skredområdet. Dette kan medføre utfordringer knyttet til vurdering av snølag.

Er det farlig å bevege seg i skredområdet vil det samtidig være vanskelig å si noe om snølagene og stabilitet. Ved slike tilfeller kan helikopter brukes for å observere skredaktivitet i større områder, og også for å komme til og undersøke mulige løsneområder på en trygg måte.

Les også: Hvordan ferdes trygt på ski i bratt terreng? (ekstern lenke)

Terreng

Helningen i terrenget er en viktig faktor for utløsning av snøskred. Ut i fra terrenghelningen og snødekke kan man si noe om sannsynligheten for skred, og hvor det vil løsne.

Ofte kan utløsning av skred skje som følge av en trykkbelastning som snødekket ikke tåler, for eksempel ved at noen går på ski over området eller værforhold som kraftig snøfall, vind eller regn.

Snøskred forekommer vanligvis i terreng som er brattere enn 30°, men dette alene er ikke en absolutt indikasjonsfaktor for potensiell skredfare.

Husk at skredterreng også omfatter områder som kan nås av skred som kan løsne ovenfor deg. Fjellsider som ligger i lé er mest utsatt for snøskred. På denne siden samles snøen som transporters med vinden. I disse områdene, gjerne i le av en fjellrygg, er det mer snø en terrenget rundt.

Snøskredfare graderes i en skala med faregrad fra 1 til 5, der 5 utgjør meget stor risiko for skred. Skalaen som beskriver faregraden er felles i hele Europa.

Eksempelvis sier definisjonen at ved faregrad 4 har “snødekket svake bindinger i de fleste brattheng” og “skredutløsning er sannsynlig ved liten tilleggsbelastning i mange brattheng”.

Les også: Lær om snøskred (ekstern lenke)

Erfaring og ferskvare

Selv om alle undersøkelser er gjort etter boka, kan man fortsatt ta feil. Historiske hendelser kan gi indikasjoner på hva man kan forvente av ulike forhold. Like viktig er erfaring og forståelse av alle de sammenfallende årsakene som til slutt kan ende med et skred.

Skredfarevarsling er ferskvare, og forholdene kan endre seg raskt. Feltarbeid gir viktig info om dagens forhold. Været de neste timer og dager kan endre forholdene dramatisk. Da er det på’n igjen! For deg som skal ferdes i fjellet, er det en tommelfingerregel som gjelder. Unngå skredterreng. God påske!

Kilde: ngi.no