Til tross for at vi har hatt en lang kuldeperiode i store deler av landet, blir vinterens lengde stadig kortere. Både i Tromsø og Oslo er vinteren blitt 22 dager kortere.
En kuldeperiode som den vi har vært inne i nå blir mer og mer uvanlig. Årsaken er at klimaendringene gjør det stadig varmere i Norge, noe som særlig ut over vinteren.
– Både i Oslo og Tromsø ser vi at vintrene har blitt 22 dager kortere, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Helga Therese Tilley Tajet.
Selv om vi har variasjoner i været fra år til år, er det dette som er den langsiktige trenden, ifølge klimaforskeren.
– Det vil være noen kalde vintre også i årene framover, men de blir ikke like kalde som de pleide – og de vil komme sjeldnere og sjeldnere, sier Tajet.
Mildere vintre i hele landet
I Oslo var det i gjennomsnitt 118 vinterdager i perioden 1961-1990. De siste tredve årene, fra 1991 til 2020, er antall vinterdager nede på 96. Det er 22 færre dager.
Vi regner vinterdager fra første dag med temperatur under 0 grader, til siste dag med temperatur under 0.
– Vinteren blir kortere både i sør og i nord. I Tromsø var det tidligere 160 vinterdager i snitt, mens det nå er 138 dager. Det er også en reduksjon på 22 dager. Det er lokale variasjoner, men vinteren har generelt blitt kortere fordi temperaturen øker i hele landet.
I Bodø har vinteren blitt redusert med 48 dager.
Et av stedene med minst endring er Røros. Der har antall vinterdager kun blitt redusert med to dager.
– Så hvis du er glad i vinteren, er dette stedet å bo. Selv om det har blitt varmere her også, er det fortsatt mange kalde vinterdager med temperatur på minussiden av gradestokken, sier Tajet.
Vestlandet og Sørlandet har “mistet vinteren”
Flere stasjoner på Vestlandet og Sørlandet oppfyller ikke lenger kravene til det vi klimatologisk sett regner som vinter, nemlig dager med temperatur under 0 grader.
Stavanger og Bergen hadde derfor ikke det vi kaller vinter i forrige periode og ikke nå, rent klimatologisk sett.
I Kristiansand var det imidlertid 62 dager med vinter i perioden 1961 til 1990, mens det nå ikke er noen.
– Hvis du bor på Vestlandet eller Sørlandet vil du selvsagt oppleve dager på vinteren det er minusgrader. Men ettersom vi bruker den klimatologiske definisjonen av vinter, som er basert på døgnnormaler, så er det per definisjon ikke vinter her klimatologisk sett, sier Tajet.
Nå blir det mildere
Vinteren så langt i år er kanskje mer i tråd med det vi er vant til fra 60 til 80-årene, sier statsmeteorolog Bente Wahl.
– Vi har hatt et blokkerende høytrykk over oss i lang tid nå. Det endrer seg nå, det blir noe mildere i Sør-Norge de neste dagene, sier Wahl.
Til tross for at vinteren har vært kald, betyr ikke det at klimaendringene ikke er reelle.
– Desember var våt og mild, og november var den varmeste noen gang målt. I tillegg var 2020 som helhet det varmeste året vi i Meteorologisk institutt har målt, i en serie tilbake til 1900, sier Wahl.
